Gnist – lyst til å bli bedre kjent med deg selv?

Av
Line Melvold
Marte meo terapeut, veileder, barnehagelærer og forfatter

Jeg er så heldig at jeg har muligheten til å samarbeide med en hel gjeng med kloke folk. En av disse er Einar Øverenget. Filosofen. Nå har han skrevet en ny bok med tittel Gnist – liv, valg og vilje, og jeg vil så gjerne at flere tar seg tid til å lese boken. Hvorfor det tenker du kanskje? Mange grunner til det altså. For min egen del er jeg så lei av overfladiskheten og lettvintheten at jeg trenger noe saftig å bryne hjernecellene mine på. Samtidig ønsker jeg alltid å lære – og denne gangen skulle det bli slik at jeg lærte mest om meg selv.

Det er alltid et spesielt øyeblikk for meg når jeg skal begynne å lese en ny bok, enten det er av skjønnlitterær art eller en interessant fagbok. Jeg stiller meg selv alltid det samme spørsmålet: Hvorfor skal jeg lese denne boken? Selv om spørsmålet er det samme, er det sjelden jeg gir meg selv det samme svaret. Så denne gangen gjorde jeg det på en litt annen måte. Jeg spurte Einar hvorfor jeg skulle lese boken. Han svarte, etter noen lange minutters betenkningstid: «Her kan du hente perspektiver fra de gamle filosofene og fremover på hvordan du skal gå frem for å forstå din egen menneskelighet – og lære deg å leve livet slik at det faktisk blir ditt liv og ikke en annens».

Slike svar pirrer min nysgjerrighet, samtidig som jeg etter å ha lest og jobbet meg gjennom manus og oppgavene som følger med, synes det er et spennende svar. Å leve livet mitt som mitt eget. Hvis det var du som stilte meg spørsmålet om hvorfor du skal lese denne boken, ville jeg nok svart: For å bli klokere på deg selv.

Forfatteren skriver blant annet: «Du må lytte til en stilltiende samtale med deg selv, for å få øynene opp for det forholdet du allerede har til deg selv. Du må være villig til å utfordre de stemmene som undergraver din verdighet. De kan komme utenfra så vel som innenfra».

Dette er en bok som skiller seg enormt fra alle selvhjelpsbøker og lettvinte quick fix-løsninger. Det er nok en nødvendighet at du dveler ved teksten. Du bør bruke tid på å forstå teksten så vel som hvordan du forholder deg til innholdet. Og nettopp i denne ofte meningsløse søken etter mening i et liv der vi får mange behov og ønsker tilfredsstilt uten at vi selv oppfatter at vi gjør det, må vi søke svar etter det som virkelig oppleves meningsfullt.

Jeg har som sagt hatt stor glede av å stoppe opp og la hjernecellene få bryne seg på noen av perspektivene forfatteren presenterer. På denne måten har jeg blitt mer bevisst på hva som gir meg meningsfulle øyeblikk. Ikke for å forstå alt, men for kanskje å forstå litt mer enn det jeg gjorde i går.

Denne boken skal du lese for din egen del. Du skal la deg selv reflektere over små og store valg du tar i ditt liv, i den hverdagen som ligger gjemt i det allerede kjente. For det å tenke selv er en stor gave. Da vår eldste datter fylte 18 år, spurte jeg henne ved frokostbordet hva hun syntes om oppdragelsen hun hadde fått. Hun så på oss i noen minutter og sa med selvfølgelig mine: «Det må jeg tenke på til i morgen». Da vi satt ved frokostbordet neste morgen svarte hun: «Det beste og det verste har vært den samme tingen; jeg har måtte tenke selv. Det er en gave når valgene gir seg selv, men en enorm utfordring når konsekvensene blir

store. Da har jeg mange ganger ønsket at dere kunne ta valgene for meg, slik at ansvaret ikke lå på meg. Det har dere aldri gjort, og det betyr at oppdragelsen har gjort at jeg har blitt kjent med meg selv. På godt og vondt». Da jeg hørte hva hun sa, tenkte jeg at alternativet til å tenke selv er et fattig og trist alternativ. Tiden er verdifull og ofte kan tiden til refleksjon bli den som velges bort. Da gir vi ikke oss selv tid til å stoppe opp og kjenne etter hva vi selv tenker, ønsker og vil. Forfatteren skriver slik om dette:

«Det er nok mulig å leve uten å reflektere over det livet man lever, men i så fall har vi begynt å distansere oss fra det å være menneske. Vi mennesker lever under betingelser som innebærer at vi hele tiden tar valg». Spørsmålet er om vi er den samme personen i morgen kveld som vi er i kveld? Ja, selvfølgelig er vi det – og allikevel ikke helt. Etter denne boken vil du, tør jeg påstå, være en litt annen.

En (travel) kollega av meg skriver det slik i en mail:
”Jeg skulle jo ikke lese denne boka nå. Det var liksom så mye annet. Livet, og mitt liv er det så mye av for tiden. Nei, boka fikk vente!

Sånn ble det ikke. Egentlig, og jeg tror dette er å være helt ærlig, så satt jeg i stolen og kikket på boka, den jeg absolutt ikke verken kunne, skulle eller ville lese nå. Da slo det meg at bildet på omslaget var vakkert. Derfor gikk jeg bort og tok boka i hånden. Men, og det er litt ufint å si men, men jeg anså dette som en bakdel i selve øyeblikket at jeg forsto at jeg hadde foretatt et valg jeg var uenig i.

Mye verre skulle det bli. Jeg begynte å lese. Relativt fort glemte jeg at jeg ikke under noen omstendighet ville dette, at jeg hadde presset meg selv til å oppleve noe en eller annen karakter ved navn Øverenget hadde tenkt ut. Denne filosofen trang seg inn i stua, og jeg ble bokstavelig talt tatt med, om ikke buksa nede, så med en urovekkende liste over valg jeg gjennom året hadde tatt – og som denne filosof mente kunne sette meg selv til fange. Ja, det skulle jeg vite.

Einar sa det rett ut, at det var i valgene jeg fikk liv. Det var visst dette som var essensen i en viss hage et par lidenskapelige folk gikk tidlig i menneskehetens historie og befruktet seg. Jeg er nesten ferdig med boka, har også litt bedre helse. Valgene. Einar, takk for den!”

Du – gjør deg selv en tjeneste da. Les boka! Du vil ikke angre på at du valgte å bruke tiden din på nettopp denne.