FRA INNSIDEN: Hjerterytme
/
Av
Line Melvold
Marte meo terapeut, veileder, barnehagelærer og forfatter
Lene Chatrin Hansen
Barnehagelærer, forfatter og foredragsholder
Hjerterytmen.
”En dag tror jeg at jeg også klarer å leke sammen med de andre barna” sier hun med håp i stemmen. Hun snur seg mot meg og smiler. Jeg smiler tilbake.
Mira er snart 5 år og sitter på fanget mitt og observerer de andre barnas utelek. Hun liker å sitte slik og observere – litt på avstand, men likevel så nær at vi kan høre hva barna sier til hverandre og se hva leken går ut på. ”Selv om vi ser hva de gjør, er det ikke alltid jeg forstår hva de gjør” forteller hun meg. I det samme lener hun seg tilbake og kryper tettere inntil meg – under jakken min. Hun legger hodet sitt mot brystet mitt og blir liggende der.
Roen senker seg i kroppen min. Tankene vandrer. Jeg tar meg selv i å tenke utover øyeblikket – på hva Mira forteller meg.
Enten barn leker, eller ikke klarer å leke, så forteller de oss noe viktig. Leken er en vei inn til forståelsen av barn og barns livssituasjon. Barnehagelov og Rammeplan forklarer lek som en grunnleggende livs- og læringsform barn kan uttrykke seg gjennom. Leken er rett og slett barnets fremste ytringsform. Den gir form til tanker og følelser, den innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk – og barnets ulike lekeuttrykk vil preges av den livssituasjonen barnet befinner seg i.
Vi vet at barnets egen kompetanse ikke vokser i et tomrom*. Barns leke- og livskompetanse utvikles i samspill med voksne som kan leve seg inn i hva barnet kan ha glede av – hva de behøver for å oppdage ting de ikke kan og vet.
Plutselig ser Mira rett på meg og sier: ”Hjertet ditt har en annen lyd i dag – det slår saktere – så fin lyd det er!” Jeg smiler igjen. Og sier at hjertet mitt blir rolig når jeg vet hun har det bra – at jeg tror at hjertet vet når noen har det bra. – ”Kan du høre på mitt hjerte? Jeg tror det er rolig nå?” hvisker hun.
Jeg legger hodet mitt inntil brystet hennes – lytter – og tilslutt hører jeg en lyd som går i takt med min egen. Hjerterytmen. – ”Jeg tror hjertet vet når kroppen er trygg, jeg”, sier Mira.
Hun går forsiktig ned fra fanget mitt. Blir stående et øyeblikk med ryggen mot meg. Så: to skritt frem og hun nærmer seg de andre barna. Jeg holder pusten. Hjerterytme. Lekerytme. Trygghet. Hjerterytme. Ser de andre barna som inviterer henne inn i leken: ”I dag leker vi skole og så har vi lekser. Hvem vil du være?”
Mira fant hjerterytmen sin. Eller hjerterytmen har funnet henne.
* Barn som ikke leker – fra ensomhet til sosial lek, Folkman og Svedin, 2004, s.104.