Estetikkens rolle i barnehagens prosjektarbeider – Symbolbruk som estetisk virkemiddel

Dette innlegget er viet til estetikkens rolle i barnehagens prosjektarbeider, nærmere bestemt bruk av symboler som et estetisk virkemiddel og rød tråd. Vi har i en årrekke strukket oss etter å skape sammenheng og varighet i de prosjektarbeidene barn og voksne deler i barnehagen, og her står gjennomgående bruk av et eller flere symboler sentralt.

Aller først; estetikk er et komplekst begrep og vi har ikke noe ønske om å presentere en gitt definisjon eller å komme med en fasit på. Det vi ønsker er å løfte frem de mulighetene som ligger i å innta et mer estetisk blikk på barnehagens prosjektarbeider: for å skape intensitet, engasjement og mening. Vi støtter oss i stor grad til Hege Hanssons bok «En barnehage til begjær. Å gi form til barnehagens innhold» der hun blant annet skriver:

Gjennom en estetisk tilnærming benytter vi sansebaserte innganger, som innehar opplevelsespotensialer for både tanker og følelser. Da kan det estetiske perspektivet og en estetisk tilnærming være en rød tråd gjennom alle arbeidsformene og hendelsene vi iscenesetter. (Hansson 2016)

En måte å jobbe helhetlig med estetiske virkemidler er at man velger et symbol og bruker dette gjennomgående i prosjektet. Barn er rå på symbolikk og ritualer, og utbredt bruk av dette kan øke nysgjerrigheten og utforskertrangen til barna uten at vi har behøvd å ytre et eneste ord.

Et eksempel på dette:
Da vi innledet et høytlesningsprosjekt på en småbarnsbase var vi på leting etter et symbol for å binde prosjektet sammen. Vi ønsket at det estetiske språket, gjennom symbolspråket, skulle skape sammenheng for barna og koble de på tidligere prosjekterfaringer. Vi skrev tankekart og idemyldret sammen og landet på at vi ville bruke ugla som symbol. Etter en kveldstur innom byens TGRbutikk nærmest snubla vi over en liten, lysende ugle, og vipps så begynte ballen å rulle. Vi gikk til innkjøp av 20 lysende ugler og første prosjektsamling ble planlagt. Her ønsket vi at barna skulle møte de lysende uglene for første gang, og i tillegg hadde vi med oss en koffert som lå varsomt plassert oppå et lavt bord. Inne i denne kofferten lå nok en ugle, i form av en hånddukke, og denne ugla skulle levere den først bildeboka vi skulle fordype oss i.

Uglesymbolene ble raskt en del av stammespråket og gruppens identitet, og gjorde det lettere for oss å hekte oss på prosjektets fokus og holde det pågående og aktuelt. Hver gang det dukket opp en lysende ugle i ute- eller inne-rommet økte intensiteten i utforskende toddlerkropper og forventningen om at noe skulle skje ble raskt gjeldene. Når ugla dukka opp i et eller annet format, som 20 lysende ugler, hånddukke, bilde via projektor eller som lekende karakter, så visste barna at noe var på gang…
Jungeltelegrafen gikk - de flokka seg sammen og var klare for nye høytlesningsopplevelser.

Estetikken kan slik beskrives som en magefølelse, man kjenner at den treffer! (ibid) Og det er jo nettopp dette vi ønsker! Vi ønsker å treffe og berøre gjennom det innholdet vi velger i prosjektene. Slik kan man si at estetikken fungerer som et språk og at de ulike estetiske virkemidlene kommuniserer med oss. Med estetiske virkemidler mener vi blant annet bruk av bilde, fotografi, maleri, musikk, sang, lyd, dans, poesi, dikt, fortellinger, dramatisering, lek, lekende samspill og bruk av artefakter, konkreter, materiell og symboler. Det er en kunst å presentere et innhold for barn uten at vi starter med ordet. Derfor skal neste inspirasjonsinnlegg omhandle prosjektsamlingene og hvordan man kan jobbe frem en mer kreativ og sansebasert form i disse.

Christine & Lene-Marie

Inspirasjon