Del 2: Uten impulser pulserer vi ikke
/
Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Christine Wallumrød
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Del 2: Uten impulser pulserer vi ikke
Prosjektledelse og planlegging av kreative prosesser
– hvor er det lurt å starte?
Hva slags innhold velger vi å aktualisere for barn og hvor finner vi inspirasjon og impulser til barnehagens prosjektarbeider? Går vi først og fremst til tradisjonskulturen og de kjente temaer, eller tør vi kaste oss ut i ukjent terreng sammen med barna?
1. Valg av overordnet prosjekttittel som skal gi retning
For å sikre at prosjektarbeid med barn handler om en rød tråd og helhet gjennom hele barnehageåret anbefaler vi å lage en overordnet prosjekttittel. Denne bør være såpass vid at den kan gi mange ideer, at den fenger personalet og skaper engasjement og innovasjon. I tillegg kan tittelen med fordel henges opp på avdelingen som en dokumentasjon slik at den er synlig. Den får da en forpliktende funksjon og minner oss på hva vi er sammen om og bidrar til å holde prosjektet varmt og aktuelt.
2. Planlegging av retning og impulser innenfor prosjekttittelen
«Uten impulser pulserer vi ikke» er et sitat vi har lånt fra kreativitetsprofessor Erik Lerdahl. Dette har vært retningsgivende i årsprosjektene vi har opplevd sammen med barn og personalet i barnehagen. Det handler rett og slett om et ønske å berøre og skape mening og sammenheng i barns liv i barnehagen. I tillegg til dette har vi en opplevelse av at det har vært med på å skape glød og bevegelse i personalet i barnehagen. Vi må jo også pulsere sammen med barna! Da tenker vi på Godi Keller og hvordan han skriver om hvor viktig det er vi steller godt med drømmene våre, og hvor livsviktig det er for menneskers liv. Han trekker frem undring og nysgjerrighet som motorer i menneskets livslyst. Han skriver også at å vekke nysgjerrighet krever mot til å begi seg ut i upløyd terreng sammen med barnet, med ekte spørsmål og en sannferdig undring. (Keller i Melvold, 2014) Med dette vil vi understreke betydningen av å søke impulser til barnehagens prosjekter på utsiden av temaer og områder vi kan utenat og i blinde.
Om vi kun snur bunken eller jobber innenfor barnehagens tradisjonelle temaer står vi i fare for å ende opp med altfor mange ferdige svar og lite genuin nysgjerrighet i møtet med barn. En av erfaringene vi har gjort oss gjennom flere år med langvarige prosjekter med barn er nettopp hvor mye energi og glede som kan springe ut i fra det å oppsøke impulser utenfor denne tradisjonskulturen. Ved å knytte kontakter med kunstnere, museumspedagoger, arkitekter, bibliotekarer, ulike yrkesfelt, pensjonister, byorginaler, skuespillere og andre ildsjeler har både barn og voksne fått kjenne på den positive pulseringen som impulser kan gi oss. Det kan altså være en ide, når prosjekter står i startgropa av planleggingsfasen, at man stiller seg spørsmålet; hvor kan vi reise for å få impulser i forhold til dette innholdet? Kanskje vi barnehageansatte med fordel kan begynne planleggingen av prosjekter i en annen ende, og heller starte med et sted, en begivenhet, en utstilling, en konsert, en forestilling, samtidskunst, samtidskultur og tenke; hvordan kan dette innholdet aktualiseres og bringes inn som en impuls i prosjektet vårt?
3. Kreative prosesser
Prosjektarbeid i barnehagen bør planlegges slik at det vi gjør i dag, henger sammen med det vi gjorde i går og det vi skal gjøre i morgen. Kloke planleggingsgrep i startfaser er bruk av tankekart og veggavis for å skrive ned ideer på papir, samle fokus og holde den røde tråden For å unngå at prosjektarbeidet blir oppstykkede temaer og i verste fall «dør ut» trengs en stram prosjektledelse og tydelige grep fra barnehagelæreren. Jo tydeligere man har planlagt rammene for hva barnas oppmerksomhet skal rettes mot, desto mer spontan og innovativ kan man være. Man kan tillate seg å improvisere innenfor en tydelig ramme. For å få til det handler det om å velge innfallsvinkler, impulser og ideer som favner mangfoldige muligheter, og å gjøre det sikre ukjent ved å tenke nytt. Barn har rett til å oppleve en givende, engasjerende og innholdsrik hverdag. Derfor tenker vi at det er viktig at man unngår at prosjektarbeid og samlinger handler om tilfeldigheter. På hvilken måte kan prosjektarbeidet skape en inkluderende «vi-følelse» for barna på avdelingen/basen, samtidig som de får være aktører inn i felleskapet? Erik Lerdahl sier at kreativitet er som en muskel som må læres og trenes systematisk opp. Han mener at det er en myte at kreativitet er en personlig egenskap som noen har og andre ikke og at kreativitet bør sees på som en kompetanse. For å øve på kreativitetsmuskelen må vi bryte mønstre og tenke nytt.
Neste innlegg skal handle om estetikkens rolle i barnehagens prosjektarbeider
