Fra tips til tankekart – del 1

Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

Christine Wallumrød
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

Lene Holte
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

Vi opplever ofte i møte med barnehagefolk, og på ulike idéforum, at mange trenger konkrete tips og ideer til hvordan komme i gang med prosjektarbeid. Men gjerne også etter at det er valgt ut tema for prosjektarbeid, ønsker mange tips til hvordan de kan jobbe med temaet. Altså hvilket innhold man skal planlegge på vegne av barna. Dette innlegget skal derfor handle om hvordan vi kan tenke kreativt og helhetlig når vi skal i gang med planlegging av prosjektarbeid i barnehagen. Å utarbeide tankekart individuelt som pedagogisk leder og deretter sammen med personalet du jobber med, kan være et klokt grep å gjøre for å få idéer opp og frem. Tankekartene kan med hell brukes som en gjennomgående arbeidsmåte hele barnehageåret, og gir oss muligheter til å se både fremover og bakover i planleggingen.

Innlegget viser vei inn i starten på planleggingen av et prosjektarbeid slik vi ser for oss at vi ville gjort det dersom vi skulle i gang med et nytt prosjekt nå. Vi ønsker med dette å synliggjøre de første valgene vi ville tatt og hvordan idérekken kan se ut når vi bruker tankekart som et kreativt utgangspunkt.

Punktene som er skrevet opp på tankekartet, utdypes her:

1.     Barnehagens satsningsområde er livsmestring og helse. Det første valget vi tar er å velge en overordnet prosjekttittel. Den overordnede prosjekttittelen bør være interessant og vid slik at den åpner opp for mange idéer. Av erfaring er det et poeng at prosjekttittelen handler om noe man ønsker å utvikle og se nærmere på, og ved å velge innovasjon istedenfor tradisjon gjør det at vi sammen som et team i større grad kan få prosjektarbeidet til å pulsere. Prosjekttittelen «Barns rettigheter - med kunst som impuls» skal ramme inn, minne oss på, holde prosjektet varmt og engasjere personalet.

2.     Gjennomgående hele året skal personalet gjøre seg kjent med barnekonvensjonen og barns rettigheter. Det er et mål at personalet skal ha kjennskap til, forståelse for og aktivt ivareta barns rettigheter. Dette ønsker vi å knytte opp mot prosjektarbeidet. FNs barnekonvensjon er 30 år i 2019, og vi velger å starte med artikkel 13, barns rett til å ytre seg. Der står det blant annet: Barn har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon på ideer av alle slag og på alle måter. Vi ønsker at barna skal få en opplevelse av sammenheng og være verdifulle bidragsytere inn i prosjektarbeidet. Det er deres stemmer og ytringsmåter vi er på jakt etter å se og løfte frem.

3.     For å ha et konkret innhold å samles om i prosjektet har vi valgt kunst som hovedimpuls. Kunst handler blant annet om å ytre seg og vårt ønske er at gjennom kunsten kan barn få erfaringer med å uttrykke seg på ulike måter og med ulike uttrykksmidler. Vi tror på at kunst kan være med på å utfordre forståelsen av hvem man er og hvem man kan være. Kunsten kan derfor beskrives som vår hovedramme til å arbeide med barns rettigheter gjennom prosjektet. Videre har vi valgt ut Kjartan Slettemark som kunstneren vi skal fordype oss i. Dette kom vi frem til etter research på ulike samtidskunstnere, hvor Kjartan Slettemark pekte seg ut som et spennende menneske. Dette fordi vi tror at uttrykkene hans har mye å by på, og da han levde ble han beskrevet som en eksentrisk, utradisjonell, tidvis provoserende og interessant samtidskunstner. Med andre ord; et utradisjonelt pust inn i barnehagen. 

4.     Som første impuls i prosjektet har vi valgt ut Kjartan Slettemarks «Selvportrett som Marilyn Monroe» (2003). Impulsen skal legges ut som et spor ved at selvportrettet er skrevet ut, laminert og hengt på hver og en av barnas plasser i garderoben. Inne på avdelingen henger det en større utgave i plakatstørrelse. Dette første sporet fungerer som et frampek for barna og skal koble de på, skape nysgjerrighet og engasjement. Her er det et poeng at personalet har en ikke-vitende holdning i møte med barna, og at vi undrer oss sammen over hvem dette er bilde av og hvorfor det har dukket opp på akkurat vår avdelingen.

5.     Vi velger en prosjektkarakter som skal høre til prosjektet gjennom hele året. Denne karakteren skal lekes av en voksen i prosjektsamlinger og andre sammenkomster, og slik bidra til å skape en rød tråd og sammenheng mellom alle de impulsene som introduseres i prosjektet. Vi har god erfaring med å gi karakteren litt spesielle egenskaper og en tydelig personlighet, og gjennomgående har han eller hun endel problemer og utfordringer i livet som h*n (ganske raskt) blir helt avhengig av barnegruppa for å løse. Når prosjektet skal gå nye veier er det ofte prosjektkarakteren som kommer innom for å presentere noe for barna og hekte dem på gjennom et lekende og spennende samspill.

Slik kan altså en gryende start på et prosjektarbeid se ut. Når vi tenker sammen gjennom et tankekart er det mange idéer som springer frem og tilbake mellom oss. Noen går vi for og andre legger vi til side. Det vi anbefaler er at man undersøker (her kommer vi langt med Google) og bruker tankekartet for å synliggjøre og sette fart på de kreative prosessene. Det er også et sentralt poeng at man tar utgangspunkt i noe som vekker nysgjerrigheten vår, noe vi sammen skal finne ut mer om og fordype oss i. Vi har god erfaring med at pedagogiske ledere bruker plantiden sin til å være i forkant med noen tanker og ideer, og deretter tar det med seg til arenaene hvor man er samlet hele avdelingen (avdelingsmøter). Slik kan man få brukt møtetiden sammen på en god måte.

Videre i prosjektet nå ville vi, basert på barnas reaksjoner, tanker og innspill, planlagt neste frampek/spor – som en rekke av flere. Dette kan for eksempel være et brev, eller andre sentrale eiendeler som knyttes til karakteren eller virket hans. Dette gjøres for å sakte, men sikkert bygge opp spenning, nysgjerrighet og forventning hos barna. Ofte trenger denne innledende fasen god tid – slik at barna skal kunne få tid til å oppdage sammenhenger, tid til å tenke selv og tenke sammen i gruppa. Vi kan ha en tendens til å bli ivrige på barns vegne, og kanskje ikke gi tilstrekkelig tid til nettopp dette. For selv ser vi jo sammenhengen og tenker kanskje ikke over at det ikke er like opplagt for barna selv. En viktig del av dette arbeidet er jo akkurat det å være sammen om noe vi lurer på, men som vi ikke helt har fått svaret på - riktig enda.

Neste blogginnlegg vil ta for seg del 2 av dette innlegget. Vi håper at dette kan være til hjelp for dere som skal i gang med prosjektarbeid, og at det også kan inspirere dere til å både løfte og uttale barns rettigheter inn i prosjektarbeidet. Inn i 2019. På gjensyn.