Fra tips til tankekart – del 2
/
Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Christine Wallumrød
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Lene Holte
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Prosjektkarakterer ser dagens lys
Dette innlegget bygger videre på forrige innlegg der vi introduserte bruk av tankekart som en arbeidsmåte og et klokt grep å gjøre for å få idéer opp og frem. Tankekart er en måte å synliggjøre sammenheng og rød tråd i arbeidet. Mange etterspør også tips og ideer til innhold for prosjektarbeid – og ikke minst hvordan komme i gang. Det er derfor vi har valgt å vise ved hjelp av tankekart hvordan man kan gjøre dette. Tankekartene kan med alt hell brukes som en gjennomgående arbeidsmåte hele barnehageåret – enten det er snakk om prosjektarbeid, lekemiljøer eller andre områder. Denne gangen skal vi vise hvordan prosjektkarakterer kan utvikles.
Forrige innlegg viste den første, helhetlige tenkningen – der vi presenterte valg av tittel på prosjektet: «Barns rettigheter - med kunst som impuls». FNs barnekonvensjon med barns rettigheter knyttet til livsmestring og psykisk helse danner overordnet ramme. Kunst med Kjartan Slettemark i front utgjør hovedimpulsen. Vi anbefaler å lese forrige innlegg før du leser dette for bedre helhet og forståelse.
Valg av første impuls ble Kjartan Slettemarks «Selvportrett som Marilyn Monroe» (2003). Basert på barnas reaksjoner, tanker og innspill til dette første frampeket, vil vi begynne å planlegge en rekke av flere spennende impulser barna skal få møte på ulike måter i tiden som kommer. Men for å kunne gjøre det må prosjektkarakteren planlegges aller først. Impulsene og den røde tråden skal være knyttet til denne karakterens personlighet, liv og virke – og da gjelder det å bli kjent med egenskaper og særegenheter. Vi anbefaler å bruke deler av et avdelingsmøte til å planlegge dette. På den måten kan hele personalet på avdelingen bidra med å utvikle karakteren ved å spille på hverandres ideer og kreativitet. Karakteren blir grundig planlagt slik at vi får mange mulige veier å improvisere og leke i møte med barnegruppa. Vi gjør research om Kjartan Slettemarks liv og virke gjennom internett og bruker dette som inspirasjon direkte knyttet til prosjektkarakterenes personligheter.
Når man er flere som synes det er gøy å leke med karakterarbeid så hvorfor ikke skape to prosjektkarakterer? Når to samarbeider i et lekende samspill kan man spille på hverandre og støtte hverandre, og det kan være tryggere enn å spille karakteren alene for de som synes det er uvant. I tillegg kan det bli en morsom dynamikk når det er to prosjektkarakterer som samhandler. Vi velger å utvikle to personligheter med til dels utradisjonelle og eksentriske egenskaper. Det er et poeng at de er ulike og representerer ytterpunkter, da det skaper kontraster og spenning i forholdet mellom dem. Det er også et poeng at de har en del utfordringer de ikke klarer å håndtere på egenhånd, slik at barna kan bli deres nærmeste allierte og støtten de trenger i livene sine.
Ideer til tankekartet:
Prosjektkarakter Rose Puddel er tvillingsøster til Rotto Puddel. Hun er en introvert, urolig og pessimistisk dame, som er meget opptatt av frisyren sin. Hun er alltid ikledd en Marilyn Monroe parykk (ide hentet fra Slettemarks selvportrett og direkte referanse til det første frampeket som barna møtte i prosjektet). Yrket hennes er hundemassør, og hun er daglig leder av hundesalongen «Hei, Sveis!» Hun har et problem og det er at hun har mistet dagboken sin.
Prosjektkarakter Rotto Puddel er tvillingbroren til Rose Puddel. Han lever livet sitt som en menneskelig puddel og er alltid ikledd et kongepuddelkostyme (referanse til en performance av Slettemark). Han er motsatsen til tvillingsøsteren sin og fremstår som ekstrovert, eksentrisk og evig optimist. Til daglig er han hundefrisør i Roses hundesalong «Hei, Sveis!». Problemet hans er at han har mistet sin aller beste hundefrisørsaks og er ute av stand til å klippe hunder. Det er krise!
Felles for søskenparet er det delte foreldreansvaret de har for sin lillesøster «Lille Randi». Lille Randi er en dvergpuddel (her vil vi bruke en bamse som rekvisitt i leken)
Rose og Rotto har et felles problem. De skal begge reise bort på kunstreise til Vietnam (referanse til et av Slettemarks mest berømte verk). Problemet er at de har ingen til å passe på Lille Randi eller til å sørge for daglig drift av hundesalongen «Hei, Sveis!» Tanken vår er såklart at barnegruppa skal bli søskenparets allierte og få dette viktige oppdraget.
Frampek mot første prosjektsamling:
En dag finner barna frisørsaksen til Rotto, og et par dager senere finner de dagboken til Rose. Barn og voksne smugleser i dagboken sammen for å bli satt på sporet av hvem disse karakterene er. Barna lager sine egne assossiasjoner og sammen skaper vi forventning og nysgjerrighet, og undrer oss over om vi får møte disse personene en dag.
Første prosjektsamling:
Barna møter prosjektkarakterene for første gang i en prosjektsamling som er iscenesatt med kunstrekvisitter og hunderekvisitter (more is more). Kunstbildet fra første tankekart er med i iscenesettelsen og eksentrisk musikk er valgt ut for anledningen.
Neste impuls:
Barna får tilsendt noe så utradisjonelt som en reisevideo fra Rose og Rotto der de befinner seg inne i dypeste Vietnam et sted. Reisevideoen kan filmes med en selfiestick og inneholde mye humor slik at barna vil se den om og om igjen. Barna bør også få et prosjektsymbol som blir prosjektarbeidets identitet. Et symbol hver og en av barna har med seg inn i prosjektsamling og som blir som en levende dokumentasjon for innholdet vi er sammen om. Hva denne reisevideoen skal inneholde, prosjektsymbol og detaljer rundt hva neste impuls skal føre til planlegges på neste avdelingsmøte.
Galskap, tenker kanskje du som leser? Ja, og hurra, tenker vi. En god dose med galskap, humor og varme står helt sentralt i dette prosjektet. Vi tenker at både barn og voksne trenger en felles historie vi kan bli følelsesmessig engasjert i og berørt av i hverdagen. En utradisjonell historie som overrasker oss, vekker nysgjerrigheten vår og ikke minst lysten til å uttrykke seg. Slik at deltakelse i prosjektets mange svinger blir uimotståelig og særdeles attraktivt. For at barn skal finne det meningsfullt å ytre seg og ta aktivt del i noe, trenger de impulser som næring til tankene sine. Slik at de kan tenke selv og tenke sammen som gruppe. Artikkel 13 i FNs barnekonvensjon står fremdeles sentralt i prosjektet, og der står det blant annet:
Barn har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon på ideer av alle slag og på alle måter.
Så hva kan vel passe bedre enn å la leken og det lekende samspillet danne utgangspunktet for arbeid med artikkel 13?
På gjensyn i neste blogginnlegg – del 3.