Å bygge bro mellom barnehage, skole og SFO - med leken som forbindelseslinje

Av
Lene Holte
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

«Det er her vi liker best å leke» sier Julie, og svinger seg rundt i rommet. Hun er en av de eldste i barnehagen. Flere av barna rundt henne nikker bekreftende, og begynner å gå fysisk til verks med alle kassene. «Vi pleier å bygge sånn her med de» forklarer Oskar, og henvender seg til den ansatte fra SFO. «Bare kom inn, Svein» fortsetter han. Svein beveger seg inn i rommet. Han ser seg rundt, smiler og setter seg ned på en kasse. Han følger interessert med på det barna viser ham.  

Rutinene for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole måtte gjøres på en annen måte denne våren. En ansatt fra SFO kom derfor til barnehagen for å møte barna der. På en trygg arena. For å bli kjent. For å snakke sammen om forventninger, ønsker og ting man har på hjertet. Det måtte bli sånn i år. 

Alle de eldste barna kommer inn i rommet, og det varer ikke lenge før de også er i gang med å bygge leken sin. De henvender seg ofte til Svein for å vise og forklare hva de planlegger, og hvordan de skal klare å bygge det. «Vi trenger masse planker, skjønner du Svein!» forklarer Oskar, og fortsetter: «Har dere det på SFO også? Hva slags materialer har dere egentlig der?» Svein gjør seg notater i boken sin.

Barn bringer bud
Vi pleier ofte å si at barn er budbringere.[1] De bringer oss bud om hva de opplever som viktig i sitt liv. Denne dagen er ikke et unntak. Barna er tydelige i møte med den SFO-ansatte om hva de opplever som viktig i barnehagen. Og da velger de altså å vise leken – bokstavelig talt. Disse barna har erfart rike lekemuligheter i sin barnehagehverdag, og det hviler naturligvis en forventning om å få oppleve det samme på SFO. Å ta barns bud på alvor betyr at ansatte som arbeider med barn stadig må stille seg nye spørsmål. Og her er noen av dem:

Hvilke lekemuligheter finnes på SFO?
Prioriteres leken?
Gjenspeiles prioriteringen i de fysiske lekemiljøene?
Hva slags materialer og leker er tilgjengelig?
Og ikke minst, hvilken kunnskap om lekens betydning har de ansatte på SFO?

Lek som forbindelseslinje
I overgangen fra barnehage til SFO og skole vil barn søke etter sammenhenger. Det er en del av menneskets natur. De vil forsøke å finne forbindelseslinjer - til noe kjent og trygt. Til noe som gir mening for dem, og som gir dem mulighet til å kunne bli en viktig del av det som møter dem. Å kunne høre til i et fellesskap. Det betyr at det som møter barna på SFO og skole må gi en opplevelse av sammenheng. Og en viktig presisering her er at det er barna selv som skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og SFO/skole. 5 og 6 åringer er selvfølgelig forskjellige – i både interesser, modning og mestring. Men det som i stor grad bringer dem sammen er jo nettopp leken.

Mind the gap
Og lekens verdi blir løftet. På papiret. I stortingsmeldingen Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO står det i klartekst at regjeringen mener det er viktig at leken har stor plass i SFO.[2] Det kommer tydelig frem hvilken betydning SFO skal ha for inkludering, vennskap og trivsel hos barn. Likevel gir barn selv uttrykk for at noe av det de savner mest etter skolestart er nettopp det å få leke. Og å få være med venner.[3]

Kan dette bety at det befinner seg et gap her? Et gap mellom hva som blir sagt og hva som skjer i praksis? Flere SFO-ansatte vi har vært i kontakt med gir uttrykk for akkurat dette. Vi opplever et ønske fra dem om at lekens verdi må tydeliggjøres i møte med både skoleledere, skoleeiere og ikke minst politikere - fordi det fortsatt er en lang vei å gå. En av dem sa: Vi trenger støtte på at lek er viktig! Og felles kunnskap om lek til personalet.

Rett til lek på SFO
Det gledelige er at for første gang er en nasjonal rammeplan for SFO under utvikling. Utkastet vil trolig komme på høring i løpet av desember og rammeplanen skal tas i bruk fra høsten 2021.[4] Kanskje er det dette som skal til? For at leken som fagfelt verdsettes og prioriteres både i kompetanseutvikling og i de fysiske lekemiljøene barna ferdes i hver dag. Det er tross alt en rettighet barn har.[5]

Det er med andre ord spennende tider i vente. Arbeidet med å løfte frem lekens betydning begynner å få godt fotfeste i mange barnehager. En kommune vi har samarbeidet med de siste årene har jobbet systematisk med leken i alle barnehagene, og nå fortsetter dette arbeidet på alle SFO-ene og skolene. Det handler om en tverrfaglig kompetanseutvikling knyttet til felles forståelse om lekens betydning i barns liv – men også om hvordan de fysiske lekemiljøene kan videreutvikles. Et slikt samarbeid er en anerkjennelse av hverandres institusjoner og mandat. Det bidrar til å bygge bro mellom barnehage, skole og SFO. En bro som kan gi opplevelse av mening og sammenheng for de viktigste aktørene - nemlig barna.

Svein løfter blikket fra notatboken sin, og henvender seg til Oskar: «For å være ærlig, så har ikke SFO alle disse tingene som dere har her. Men fortell! Hva vil dere komme til å trenge av materialer til leken deres?» Svein gjør seg klar til å notere igjen.

[1] Melvold, Line (red.) Barn er budbringere. En veiviser til psykisk helsefremmende barnehager (2019)

[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=8

[3] Hogsnes, Dehnæs Hilde (2019) Barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning

[4] https://www.udir.no/utdanningslopet/sfoaks/nasjonal-rammeplan-for-sfo/

[5] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf