Kampen om femåringene
/
Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Christine Wallumrød
Pedagogisk leder i Slagen Barnehage, forfatter og fagformidler
Bilder fra 5-åringenes prosjekter i Slagen barnehage, Tønsberg kommune
I dette innlegget ønsker vi å løfte frem perspektiver knyttet til de eldste barna i barnehagen, og hvilket innhold vi tilbyr barna dette året.
Det er mange forventninger til hva det siste året i barnehagen skal inneholde for de eldste barna. Disse forventningene kan komme fra barna selv, fra foreldre, fra ansatte, fra eiere og politikere. Det snakkes gjerne om at femåringene skal få noe annet, og at dette ofte handler om en forberedelse til skolestart. «Det er mye femåringene skal igjennom» hører vi ofte i barnehagene vi jobber med. Det diskuteres om bruk av ulike programmer, pedagogiske verktøy og skoleforberedende aktiviteter og opplegg. Noen steder settes det også opp årshjul med aktiviteter og detaljerte planer for femåringenes læringsutbytte.
Hva barnehagene tenker og prioriterer for femåringene sine, er svært ulikt. Likevel ser vi at det er en tydelig tendens til at mange tilbyr «skolestarteropplegg» eller «skolestartergrupper» der det i stor grad fokuseres på akademiske mål og formell læring. Intensjonene som barnehagelærerne har med disse oppleggene, er selvfølgelige gode. Likevel er det er verdt å stille seg spørsmålet om hva slags konsekvenser det gir om vi utilsiktet kopierer skolen inn i barnehagen. Hva velges bort? Tenker vi virkelig at barna skal bruke store deler av det siste året sitt på å forberede seg på å starte på skolen? Vi undrer oss over denne tendensen – hva gjør at det har blitt sånn? Slik vi ser det, er barnehagefolk opptatt av å verne om leken og barndommens egenverdi så lenge man kan. Det er jo dét som er barnehagens egenart. Hvorfor velges det da å organisere femåringene i «skolestartergrupper»? Innholdet og det pedagogiske tilbudet barna møter i barnehagen, bør og skal endre seg og være i bevegelse – i alle årene barna går der. Det vi stiller spørsmål ved, er tendensen til at det er undervisning og formidlingspedagogikk som preger store deler av tilbudet til de eldste barna. Er arbeidsmåtene og pedagogikken barna har møtt i sine tidligere barnehageår ikke godt nok for femåringene?
Rammeplanen for barnehagen har et lite avsnitt om overgangen mellom barnehage og skole. Det står:
(...) de eldste skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. (2017, s. 33–34)
Rammeplanen sier ikke noe spesifikt om hva disse erfaringene skal være. Barnehagelæreren står dermed fritt til å utøve sitt profesjonelle skjønn og slik kunne ta de beste vurderingene på vegne av barna. Vurderinger som må tas med utgangspunkt i barns rettigheter og med barns beste som kompass. Hvilke erfaringer byr barnehagen på da? Hva tenker vi er verdifull kunnskap for de eldste barna? Og hvilke ferdigheter trenger barn for å stå støtt i livet – og for at overgangen fra barnehagen til skolen skal bli best mulig? Hva er egentlig et optimalt læringsmiljø for femåringer? Sigurd Aukland[1] skriver:
(...) læring handler om å bli et menneske med karakter, verdier, holdninger og ferdigheter, både kognitive, emosjonelle, etiske, sosiale og praktiske. Læring handler også om å utvikle en varig substans som person, i motsetning til det stadig usikre, styrt av ytre forventninger og stadige påvirkninger. Læringens hensikt er å utvikle kvaliteter som gir en selv et kvalitativt godt liv, med gode relasjoner til andre og med bevisste verdier og evne til både kritisk og kreativ tenkning.
Det er ingen hemmelighet at vi er opptatt av lek, relasjoner, barns rett til å leke, og at vi påstår at lekens plass i barns liv i barnehagen er truet. Barnehagen er arenaen hvor vi kan tilrettelegge for at barn skal få nok tid, mulighet og lyst til å leke sammen. Vi har flere ganger hørt snakk om at mange femåringer kjeder seg i barnehagen. Noen barn kan være rastløse og drive mye rundt. Det er i utgangspunktet ikke et problem at barn kan kjede seg eller få tid til å gjøre ingenting. Men spørsmålet blir jo: Hvorfor kjeder barn seg? Og hva tilbyr vi barn for ikke å kjede seg? Hvordan snakker vi sammen om det? Femåringene trenger å samles om noe. Hva slags valg tar vi når vi planlegger hva de skal samles om? Hvilke temaer, aktiviteter, innhold og arbeidsmåter vektlegger barnehagene det siste året i barnehagen? Gir disse valgene mening og opplevelse av sammenheng i hverdagen til barna? Hva slags innhold velger vi å aktualisere, og hvordan gjør vi et innhold interessant for de eldste barna?
Kanskje kan man rokke litt ved den etablerte praksisen og tenke annerledes knytta til valg av innhold? Å tenke utenfor boksen gir også oss ansatte et nytenkende og pulserende arbeidsmiljø, slik at man unngår å snu bunken og gå for det man pleier å gjøre. Akkurat dét kan kanskje føles litt skummelt, å velge noe annet enn det man er vant med. Og kanskje er alle disse ulike programmene, verktøyene, pedagogiske oppleggene og skoleforberedende aktivitetene mer viktig for de som er opptatt av målbare resultater, enn de er for femåringene selv?
For at ingen skal misforstå oss: Vi er opptatt av at det pedagogiske innholdet for femåringene skal planlegges, gjerne gjennom et meningsfullt prosjektarbeid der barna er aktører og bidragsytere. Et prosjektarbeid som vekker leke- og utforskertrang, og som gir barna mulighet til å fordype seg i noe de synes er gøy. Det handler om å følge barnas spor og gjøre gjennomtenkte valg. Da kan man finne (og følge) den røde tråden slik at man skaper forbindelser og sammenheng for femåringene. Uten at det blir en mini-skole.
Hvem vinner kampen om innholdet siste året i barnehagen?
Avdelingen til 5-åringene står klart for nytt barnehageår. Tankekartet er laget av de ansatte før sommerferien startet. Tankekartet handler om hva slags rød tråd det ønskes for femåringenes innhold neste barnehageår. Ved å henge det opp på veggen blir det i tillegg en dokumentasjon for alle som kommer inn i rommet og en påminner om hva vi har valgt.
Her er rommet gjort klart til prosjektsamling som barna blir invitert til. Impulsen er kunstneren Andy Warhol og rammer er gjennomgående prosjektsymbol. Det vektlegges bruk av estetiske virkemidler og multimodalitet (lyd, rekvisitter, symboler, helhet).
Pedagogisk dokumentasjon som er bygd opp gjennom hele barnehageåret. Dette forteller og beskriver hva femåringene har vært sammen om. Både barnas egne uttrykk og kunstbilder fra den norske kunstneren Pushwagner.
Pedagogisk dokumentasjon hengt høyt opp på veggen for å utnytte et areal man sjelden bruker. Barna bidro til å henge det opp ved hjelp av en stor stige. I vinduet henger barnas kunstbriller som de har brukt som rekvisitt i prosjektsamlinger.
[1] Aukland, S. (2015). 5-åringen full av skaperglede, undring og utforskertrang. I Heyerdahl-Larsen, L. (red.), 5-åringene – mellom lekende læring og undervisning. Oslo: Pedagogisk forum.