Når kunst inspirerer til lek
/
Av
Kristin Ringstad
Barnehagelærer
“All kunst er lek – Når en kunstner slutter å leke, kan han ikke skape kunst”
Denne vinteren har hele barnehagen samlet seg om et overordnede prosjekt med tittelen «Med blikk for kunst». Barnehagen består av 4 avdelinger med til sammen 67 barn. Vi har både samlet oss på tvers av aldersgrupper, men og vært i egne grupper på avdelingene. I dette innlegget vil jeg fortelle litt om hvordan vi har jobbet med prosjektet i aldersgruppen 3-5 år. Barnehagen har lek som satsningsområde, og vi har vært nysgjerrige på hvordan kunst kan gi inspirasjon til barns lek. Vi har valgt ut ulike kunstverk som impulser – og disse har preget lekemiljøene i barnehagen i takt med prosjektarbeidet.
En av impulsene vi har presentert for barna er det surrealistiske kunstbildet «O Ohlo», som betyr «Øyet» av Marcel Caram. Idemyldringen startet i personalgruppen før barna ble introdusert for impulsen. Hvilke assosiasjoner og impulser får vi knyttet til bildet? Hva kan vi tilføre til lekemiljøene som kan levendegjøre kunstverket? Hvilke karakterer ser vi mulighet for å skape og inkludere i prosjektet? Slike spørsmålsrunder anbefaler vi å bruke både i oppstarten og underveis i prosjekter – uavhengig av hva som er impulsen. Her brukte vi tankekart for å samle ideene våre og skape retning i arbeidet. Som et frampek dukket kunstverket opp på mange ulike plasser i barnehagen – på inngangsdøra og på veggene, ved frokostbordet, og en liten installasjon der elementer fra bildet ble trukkes frem. Øyer og ballonger var noen av elementene fra kunstverket som vi ble inspirert av. Øyer i ulike former dukket opp på gulvene, på klokka eller på treet ute som spor. Lekemiljøet inne ble fylt av baller og ballonger. Vi ønsket å pirre barnas nysgjerrighet og skape forbindelser.
En annen tilnærming til kunsten har vært å la barna skape sine egne fortellinger. «O Ohlo» ble slått opp på veggen med projektor, og musikk ble brukt som virkemiddel for å skape stemning. Barna samlet seg om inntrykket. Først i stillhet, og deretter begynte vi å stille spørsmål. Hva ser vi her? Alle barna kom med sine innspill og sammen delte vi tanker og betraktninger. Det er spennende å høre hva barna ser og hvordan de tolker det de ser. Deretter begynte vi å lage fortellinger sammen. «Det var en gang…».
Barnas fortelling handlet her om et tremonster som ble jaktet på av en jeger. Da jegeren traff tremonster med pilen, sprakk tremonsteret som var fullt av grønt slim. Ulike barnegrupper diktet ulike eventyr, men begrepet «Tremonster» ble etablert hos alle barna. Barnas fortellinger gav inspirasjon til hvordan vi lekte prosjektet videre. På den måten bidro barnas fantasi til både inspirasjon og framdrift i personalets planlegging av prosjektet.
Særlig i arbeidet med det surrealistiske bildet opplevde vi at det ble barnas fantasi som ble drivkraften og inspirasjonen. I surrealismen er det jo ingen som sitter med fasiten på hva som er virkelig, og dermed stiller vi oss kanskje enda mer åpne til det vi ser? Lekenheten og galskapen som dukker opp i surrealismen snur opp/ned på verden slik vi kjenner den og utfordrer logikken. Slik vi kjenner igjen fra barns lek - der alt er mulig!
Når kunst blir til lek
En måte vi levendegjorde barnas fantasi skjedde den morgenen det enøyde tremonsteret kom til barnehagen. Monsteret kunne ikke snakke, men kommuniserte med barna kun gjennom bruk av kropp og lyder. Senere på dagen dukket jegeren fra barnas fortelling opp for å prøve å jakte på tremonsteret. Det lekende samspillet samlet oss og skapte samtaler og videre lek i dagene som kom.
Da gruppa var ute på tur fant de spor etter grønt slim i snøen og på trærne. I barnehagen har vi laget slim sammen med barna. Ute ble søledammer fylt med grønnmaling. Søledammene ble til slimsumper som barna måtte hoppe over.
En dag kom tremonsteret med masse klissete grønt slim (les: kiwigele) og øyekaker som de som våget seg fikk smake på. En annen dag kom en av ballongmennene innom med kompressor og blåste opp masse ballonger. En god dose galskap og humor er gode ingredienser i ethvert prosjekt og bidrar til å skape fellesskap og glede også for personalet.
Ideene rullet videre, og inspirert av det store øyet dukket selveste optiker Ohlo opp i barnehagen. Både barn og foreldre fikk tatt synstest og kunne kjøpe passende briller. Dette førte til masse ny lek, og et optikerrom ble innredet. Her ble det prøvd og solgt alle slags briller med stor iver.
Invitasjoner til lek
Hele tiden stiller vi oss spørsmålet: Hvordan vi kan skape invitasjoner til lek med kunst som impuls? Det er både krevende og spennende å tenke nytt om hvordan vi kan jobbe med barnehagens innhold. Vi opplever betydningen av at barna får felles erfaringer som de tar med seg inn i leken. Slik styrker prosjektarbeidet både leken og fellesskapet mellom barna.
Vi har laget ulike varianter av tremonsteret ved bruk av både plastelina, trekubber og pappmache. Men det viktigste for oss er å gi impulser til fellesskapet og grobunn for langvarig lek, på barnas premisser. Det er likevel fascinerende å se et barn på eget initiativ skape dette uttrykket med plastelina, pinner og plastøyne, så detaljert, uten å se på kunstverket.
Vår opplevelse er at barnas møter med kunst gjennom prosjektet virkelig har pirret deres nysgjerrighet og engasjert dem. Det er ingen tvil om at barna har fått blikk for KUNST, og det er spennende å høre barnas samtaler om kunst. «Se! Det er kunst!» ropte et barn med begeistring i stemmen og pekte på en skulptur. «Vi lager kunst – det er tremonsterkunst» sa fire barn som engasjert fargela et tre med kritt.
Foreldrene involveres og brukes som ressurs i prosjektet
Barnehagen vår har tradisjon med å arrangere «workshop» for foreldrene i forkant av prosjektperioden. Da inviteres alle foreldre til dugnad i barnehagen, der de er med på å skape interessante lekemiljøer for barna knyttet til prosjektet. Denne veggen hadde personalet i forkant festet gråpapir på og, ved hjelp av overhead, tegnet opp skissen til kunstverket. Alt var klart for foreldrenes malebidrag.
Vi erfarer at dette er noe som engasjerer foreldrene, og det gir en skikkelig kick-start for både personalet og barna.
For oss i personalet har vi lært mye i denne prosjektperioden – og vi ser at kunst virkelig er en rik kilde til inspirasjon for lek og kreativitet i barnehagen. I forkant av prosjektet stilte vi oss spørsmålet: Kan kunst gi inspirasjon til barns lek? Svaret på det er utvilsomt JA, og vi stiller oss støttende til Ann-Hege Lorvik Waterhouse når hun sier: «Rike kunstopplevelser gir næring til barns undring, fabulering, egen kulturskaping og LEK» (med Ann-Hege Lorvik Waterhouse – KUNST i barnehagen, 2017).