Med lek som kompass
/
Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Lene Holte
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
I dette blogginnlegget vil vi heie frem gjørekompetansen til de ansatte i Gamlestova barnehage i Luster kommune. Denne høsten har vi bistått dem i arbeidet med å utvikle psykisk helsefremmende lekemiljøer. Målet har vært å skape rom i barnehagen som spiller på lag med både barn og ansatte, og som kommuniserer: Kom og lek! Slik at barna daglig får spennende, innbydende og varierte lekemuligheter.
I psykisk helsefremmende barnehager er leken den grunnleggende aktiviteten å navigere arbeidet etter. Det krever en organisering og en struktur som prioriterer barns rett og mulighet til lek. Det betyr at det må arbeides bevisst og systematisk med de fysiske lekemiljøene i barnehagen. Det er helt sentralt at ansattes kunnskap om lek og barns behov i lek blir retningsgivende og gjenspeiles i rommene.
De ansatte i Gamlestova barnehage har tatt et valg. De har valgt å prioritere leken. Og nå kommer dette valget til syne i lekemiljøene deres. Nå kan ansattes verdier, holdninger og kunnskap om lek leses av i barnas lekemiljøer.
Vi tar av oss hatten for de ansattes evne og vilje til å brette opp ermene og iverksette gjørekompanse! De har malt vegger, saget av bordbein og bygd sine egne spesialdesignede lekemoduler. De har ryddet og kastet, men også diskutert hva de kan beholde og gjenbruke på nye måter. De har bygd lekekuber, og både samlet og kjøpt inn leker og materiell. De har kjørt land og strand med bilen fylt til randen av grønne kasser, kabeltromler og rør på jakt etter enda mer egnet gjenbruksmateriell. De romlige og materielle valgene handler om å ivareta fleksibiliteten i lekemiljøene, slik at de til stadighet kan endres av både barn og ansatte for å skape nye meningsfulle og inkluderende lekeinvitasjoner.
«Wow», sier vi!
Bildeserien illustrerer «før og nå», og taler i grunn for seg.
FØR hos 1-2 åringene
Stort bord og tripptrappstoler sentralt plassert i rommet. Tilgang på lekemateriell er begrenset.
NÅ hos 1-2 åringene
Bordet er skjøvet til en annen side av rommet, og en spennende møteplass er laget i og rundt kuben. Leken får hedersplassen i rommet.
FØR hos 2-3 åringene
En stor kasse dominerte rommet og gjorde det vanskelig å endre på lekeinvitasjonene.
NÅ hos 2-3 åringene
Baljer til kroppslig lek, baller, rør og biler til å sende, fylle, putte og frakte. Ikeamatter for myke soner å tumle på.
FØR hos 2-4 åringene
Endringene i miljøet var i gang, men barna manglet grunnmaterialer til å bygge leken med. Store og tunge moduler reduserer fleksibiliteten.
NÅ hos 2-4 åringene
Rommet er åpnet opp, og store moduler er fjernet og erstattet med fleksible grunnmaterialer som tilpasser seg barnas behov og ønsker i leken.
FØR hos 5 åringene
Rommet kommuniserer: «Kom og sett deg ved bordet!»
Sentral plassering av bord og stoler i kombinasjon med alfabetet gir assosiasjoner til klasserom/SFO-rom.
NÅ hos 5 åringene
Rommet kommuniserer: «Kom og lek!»
Fleksible grunnmaterialer, utkledningstøy, autentiske rekvisitter og småmateriell tilgjengelig for barna. Invitasjon til rollelek.
FØR hos 5 åringene
Lite materiell tilgjengelig.
NÅ hos 5 åringene
Grunnmaterialer som platåer, kasser, rør, brett og planter i kombinasjon med dyr.
Lyst til å lese mer om utvikling av lekemiljøer?
Sjekk ut den nye boka Barn er budbringere – en veiviser til psykisk helsefremmende barnehager. Område 6 i denne boka tar for seg lekens betydning og hvordan barnehager kan jobbe systematisk og konkret med å utvikle psykisk helsefremmende lekemiljøer i sin egen barnehage.
