Sanselige lekemuligheter – lyden av de yngste barnas lek – del 1
/
Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Jenny Nordal
Barnehagelærer
I dette blogginnlegget ønsker vi å gi dere et lite innblikk i hvordan leken og lekemiljøene kan se ut hos de aller yngste barna i barnehagen. Hos 1-åringene. Vi vil invitere dere inn i små hverdagsøyeblikk, med både praksisfortellinger, bilder og filmsnutter. Beskrivelsene er fra Pelagos, en småbarnsavdeling i Ringshaug barnehage i Tønsberg. De er en del av pilotbarnehagene våre og har i flere år arbeidet med å utvikle psykisk helsefremmende lekemiljøer. Denne formiddagen har jeg fått mulighet til å komme og være sammen med dem. Sammen med Jenny, pedagogisk leder, klargjøres nå rommet til lek.
Sanselig samspill
Alle elementene som finnes i lekemiljøet er kjent for barna fra før. Nytt denne formiddagen er at vi endrer plass på materialene og setter dem i nye kombinasjoner. Kubene flyttes fra kroken og plasseres sentralt i rommet. Inne i den minste kuben plasseres en mengde fargerike baller som barna ikke har lekt med på en stund. Den største kuben draperes i et florlett og transparent stoff som festes fra taket. Øverst på denne kuben monterer vi en lyslenke som bidrar til et mykt lys innunder stoffene. På gulvet ligger det lekematter og myke tepper. De grønne kassene plasseres på rekke og rad, og oppi noen av dem står det små bøtter med håndtak. Det eneste materialet barna ikke har lekt med tidligere er bobleplasten. Dette er ikke et lekemateriell barna har tilgjengelig uten at de ansatte er tett tilstede og følger med på leken. Tanken vår knytta til bobleplasten er å tilføre ett nytt og ukjent materiale - hva kan dette brukes til mon tro? Etter denne lekesekvensen blir bobleplasten lagt vekk frem til neste gang de skal leke med den, under oppsyn.
Intensjonen vår er å invitere til et sanselig samspill. Denne formiddagen gjør vi rommet i stand uten at barna er på avdelingen. Dette er et valg vi tar, da vi ønsker å observere hvordan barna går det nye lekemiljøet i møte som samlet flokk. Det er ikke en tidkrevende prosess, og i løpet av ca. 15 min er rommet klart. Det blir viktig å presisere at dette ikke er en forutsetning for å jobbe med lekemiljøene, og at man naturligvis kan (og bør) gjøre romlige endringer og justeringer samtidig som barna er tilstede og det foregår lek i rommet.
Så er det klart.
Belysningen er dempet og rolig musikk strømmer ut av en liten høyttaler som henger på veggen. Døren til avdelingsrommet åpnes. Inn tusler, stabber og krabber 8 små kropper. Åtte 1 år gamle kropper. Noen er litt avventende, andre er raskere i bevegelsene. En kar setter straks i gang med å frakte og flytte på en mengde tepper. Et og et teppe plukkes opp fra den grønne kassa de er presentert i, og fraktes med iver og glede bort til madrassen hvor jeg sitter og filmer. Hver gang han kommer bort med et teppe møter han blikket mitt og kaster teppet fra seg. Det er som om han hilser meg velkommen gjennom dette lille lekeritualet. Resten av flokken ser ut til å være lite påvirket av at det sitter et ukjent menneske i rommet. De er mest av alt opptatt av det nye miljøet og mulighetene som ligger foran dem. Lekemulighetene. Tre barn forsyner seg godt av ballene som er samlet inni den ene kuben. Bøtter plukkes opp, en i hver hånd, det fylles opp med baller og tømmes ut igjen. Den største kuben utforskes og blir ganske raskt en naturlig møteplass for alle kroppene i bevegelse. Stemningen er rolig og intens på samme tid.
Lekesekvensen varer i omlag én time denne formiddagen. I dette tidsrommet får barna utforske, samle, frakte, flytte, tømme, helle, flire, leke. De får finne ut av saker på egenhånd og finne ut av saker sammen med andre. De ansatte er åpne for barnas innspill, noe avventende og samtidig imøtekommende for barnas uttrykk. De forholder seg hele tiden som støttespillere uten å ta over spillet (Løkken s.111:1996) Det er barna som er aktørene i rommet. Hver og en får mulighet til å holde på med det som gir mening for dem selv. I denne barnehagen prioriteres det tid på å utforme lekemiljøene basert på kunnskapen de har om små barns lek. Barn er budbringere og forteller oss hver eneste dag hva som gir mening for dem. Gjennom sine kroppslige tilnærminger til verden viser barna oss vei og forteller hva de trenger i leken sin. Oppgaven til de ansatte er å lytte godt, og møte barnas behov i leken gjennom lekemiljøene de tilbyr dem. Lekemiljøer som bringer barna sammen og som bringer barn og ansatte sammen.
Å gjøre faglige valg
Når vi jobber med å utvikle lekemiljøet for de yngste barna, er felleskapet et viktig fokus. Vi har med oss fagkunnskapen om de yngste barnas lek. Det er viktig at denne kunnskapen danner grunnlaget for valgene vi tar. Valg som handler om hvilke materialer vi bringer inn. Valg for hvordan vi setter materialene sammen. Valg for innholdet i barnas miljø. Gjennom å gjøre denne kunnskapen tar vi barnas lek på alvor. På avdelingen har vi derfor, til enhver tid, en madrass klar til kroppslig lek. Vi har grønne bøtter som er klare til å fylles med materialer og leker. Vi har biler og dyr – mengder av det. De blå baljene brukes som kroppslige møteplasser som kan fraktes rundt og som vi kan presentere lekene oppi. Vi har kasser som kan skyves på og sittes oppi. Dyrene er gjenkjennbare for barna og ballene som triller rundt på avdelingen er så gøy! I starten av barnehageåret observerte vi at barna var mest opptatt av å sanse seg fram på avdelingen. De ville smake, kjenne, se, riste, putte og helle. Spørsmålet vi stilte oss ble derfor: Hva kan vi tilføre lekemiljøet slik at barna får varierte sansemuligheter? Inn med sanseposer, tepper, flere sanseflasker og flere madrasser. Vi har kunnskap om hvordan små barns lek kan se ut, men det er først og fremst leken til barna som er hos oss nå, som driver oss til å gjøre endringer.
Lyden av lek
Da vi klargjorde rommet til lek denne formiddagen var det kun bobleplasten som var tilført som nytt element, resten av materialene var kjent for barna. Det som ble så spesielt var at en omrokkering av disse kunne føre til en gjenoppdagelse av miljøet. Når materialer og leker bytter plass åpnes det opp for nye måter å leke på. Det å bli møtt med lyden av lek gjør noe med oss. Det gir oss en følelse av at vi yter barnas hverdag rettferdighet gjennom at leken og deres uttrykk er vår drivkraft. I opplevelsen med barnas mottagelse av det nye miljøet var vi også spente. Vi fikk se små barn innta miljøet med hele kroppen. Opplevelser i leken gir oss en så sterk følelse av å få være her og nå. Helt tilstede sammen med barna. De yngste barnas lek og utforskning er så umiddelbar. Barna er her og nå, og psykisk helsefremmende lekemiljøer skaper grunnlaget for fellesskapsopplevelsene.
Vi som jobber i barnehagen er en del av lekemiljøet til barna. Vi skal fungerer både som en trygg havn og ladestasjon. Samtidig skal vi skape lekemiljøer som frister barn ut for å utforske og leke.
Opplevelsene fra denne formiddagen har fått oss til å reflektere mer over de ansattes rolle i møte med de yngste barnas lek. Plassen vi voksne opptar i miljøet. Hvor og hvordan plasserer vi oss for at barna skal få ta den største plassen? Hvordan møter vi barnas uttrykk? Hvordan er vi støttende og utforskende tilstede i leken? Dette er spørsmål vi vet at mange barnehagefolk jobber med.
Del 2 av dette blogginnlegget skal derfor handle om de ansattes rolle i møte med de yngste barnas lek.
Lyst til å lese mer om psykisk helsefremmende lekemiljøer?
Sjekk ut den nye boka Barn er budbringere – en veiviser til psykisk helsefremmende barnehager.
