Dette innlegget er viet til estetikkens rolle i barnehagens prosjektarbeider, nærmere bestemt bruk av symboler som et estetisk virkemiddel og rød tråd. Vi har i en årrekke strukket oss etter å skape sammenheng og varighet i de prosjektarbeidene barn og voksne deler i barnehagen, og her står gjennomgående bruk av et eller flere symboler sentralt.

Hva slags innhold velger vi å aktualisere for barn og hvor finner vi inspirasjon og impulser til barnehagens prosjektarbeider? Går vi først og fremst til tradisjonskulturen og de kjente temaer, eller tør vi kaste oss ut i ukjent terreng sammen med barna?

Thorsteinson skriver at «når barn og voksnes meningsskaping kobles til hverandre, kan prosjektbasert arbeid bidra til fornyet innsikt og forståelse for fenomener i verden og en barnehage i konstant endring.»
Hva er det vi vil at barn skal være? Hva slags samfunn er det vi skal ha? Hva slags kompetanser trenger vi for å mestre og påvirke fremtiden?

For å unngå estetisk kaos bør materiellet være presentert oversiktlig, innbydende og sortert mest mulig synlig for barna, både i hyller, oppbevaringsmoduler og kasser. Det kan være hensiktsmessig å oppbevare noe av materiellet i en bod osv, slik at man kan ta det frem når det trengs, eller for å tilføre noe nytt. Prinsippet ”mye av lite” fremfor ”lite av mye” er vesentlig.

Både barn og voksne faller lett inn i vaner som fører til at hverdagen, leken og relasjonene blir repeterende og rutinepreget. Når vi følger rutiner og handlingsmønstre på samme måte hver dag skaper vi mer, eller mindre varige forståelser av oss selv og andre. Rommene i barnehagen må signalisere og invitere til at her er det plass til å leke.

Hva er vesentlig for å gi barn mulighet til å forme hverdagen og leken sin? Ser vi barnehagens rom som medspiller eller motstander? Hvor ofte gjør vi endringer i rommet?

Barnehagelæreren må ta valg. Hva står på menyen i barnehagen? Hvilke retter velger vi på barnas vegne?